EUs miljøgift-rapport kan få norske kostholdsråd til å falle i fisk

Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet har i flere år advardt mot mot norske helsemyndigheters store innsats for å få oss til å spise mer fisk. Hun kritiserer dem for å holde frem med sine kampanjer på tross av at store miljøgift-studier har trukketi helt motsatt retning.

Helsedirektoratet har likevel avvist krav om nye risikovurderinger. En fersk rapport fra EUs mattryggingsorgan, EFSA viser nå tall som er egnet til å sjokkere. Etter rapporten å dømme, har norske mydigheter satt nivået av miljøgiften vi tåler å få i oss, 7 ganger for høyt. Det er den fete fisken som inneholder mest gift, og helsemyndighetene i norge har lenge rådet oss til å hive innpå mer av denne fisken.

Mens vi har fått vite at det er bra med 2-3 fiskemåltider i uken, tyder rapporten på at det kan være skadelig å spise mer enn en porsjon i uken. Nå kritiseres myndighetene av flere fagpersoner. Toksikolog ved universitetet i Bergen, Anders Goksøyr sier til NRK at han frykter vi har fått i oss for mye miljøgifter allerede før det første ukentlige fiskemåltidet er inntatt, Norske helsemyndigheter har vært for skråsikre. Det virker som de er mer opptatt av å ikke skremme folk fra å spise laks enn de er av risikoen og usikkerheten bak tallene, sier han.

I følge rapporten, som har undersøkt dioksiner og dioksinlingnende PCBer, kan blandt annet for mye fisk i kostholdet føre til svært alvorlige skadevirkninger. Det gjelder spesielt barn, unge menn og gravide. Seniorforsker Merete Eggesbø i Folkehelseinstituttet fremholder på NRK at ved å overskride tåleinntaket vil for eksempel unge menn kunne få problemer med å få barn senere i livet. For mye fisk kan i følge henne ramme skjoldbruskkjertelen, tannhelsen, og ha negative effekter på barns nevropykologiske utvikling, selvregulering, adhd, autisme, fedme og immunforsvar.

Så er spørsmålet, hvorfor setter norske myndigheter grensene for skadelig  ytre/inndre påvirkninger høyere enn resten av verden, ett eksempel på dette er selfølgelig Tsjernobyl-ulykken 1986, hvor norske myndigheter satt grensen for tillatt bequerel fra 60 til 600 bequerel over natten for sauekjøtt. Fisk i Norge er grensen satt til 3000 bequerel, mens Japen har eks. 500 bequerel for fisk. AMS-stråling og annet stråling samt gifter i matvarer er av norske myndigheter ufarliggjort, mens eks. kreft og andre typer sykdommer er på vei opp i det norske samfunnet. Er det hensyn til næring og annen industri som går forran folkehelsen?