Er smartmålerne trygge, føler du deg utrygg?

Norge et av få land som presser fram en rask utskifting av alle strømmålerne i landet. NVE sendte nylig ut et nytt hyrdebrev til nettselskapene. Brevet bør jurister, medisinere og miljøvernere se nøye på. Fritaksvilkårene skjerpes, og samtidig gjør nettselskapene det vanskelig å søke fritak..

Kloden rundt aksjoneres det mot innføringen av «smartmålere» og helseplager dokumenteres. At noen blir syke av strålingen, viser at noe er galt.

Norge er unikt ved at målerne med størst markedsandel, Aidon, avgir sterk pulsing oftere enn hvert sekund. De går dessuten med full styrke de første dagene, med en rekkevidde på flere mil, for å nå fram til nabohuset. Husstanden utsettes dermed for en tøff innkjøringsperiode, og deretter for døgnkontinuerlig eksponering, også av lave frekvenser som påvirker biologien.

Ekstra harde pulser er en velkjent oppskrift på hvordan man utvikler overfølsomhet for miljøgifter. Det er derfor grunn til mistanke om at disse «smarte» målerne ikke bare gir folk helseplager, men faktisk får dem til å utvikle overfølsomhet.

Utallige forskningsrapporter viser at denne strålingen er helsefarlig. Google f.eks. professor Martin Pall. Les bloggen til Einar Flydal, tidligere forsker i Telenor og universitetslektor i telematikk. Det skal ikke mer enn en feltstyrke på 1,4 µW/m² til før kalsiumkanaler i cellene åpner seg og slipper inn altfor mye kalsiumioner i cellene, viser forskningen. Grenseverdien er mer enn én million ganger høyere. Det skjer så en oksideringsprosess i cellene med kjemiske reaksjoner som er felles for mange ulike sykdommer. Av dette er det lett å konkludere med at slik ikke-ioniserende stråling kan forverre sykdommer og få latente sykdommer i mennesket til å bryte ut. Typiske symptomer folk sier de opplever i forbindelse med slik stråling er trykk i hodet, øresus, ekkel vibrering i kroppen, kvalme m.m.

Folk blir syke – selv om gjeldende stråle-dogmer sier at syke, nei, det kan de ikke bli. Ønsker du å gjøre noe med hverdagen til deg og dine? Send ett ferdig forfattet brev til din strømleverandør!

sauTsjernobyl-ulykken i 1986

Statens strålevern før Tsjernobyl: grensen er 60 bequerel i sauekjøtt, altså farlig for mennesker å spise over denne grensen.

Statens strålevern etter Tsjernobyl: grensen er 600 bequerel i sauekjøtt, altså ufarlig for mennesker å spise under denne grensen.

Her tilpasser Statens-Strålevern sine grenser ettersom det passer dem, dette for at suenæringen ikke skal lide økonomiske tap pga Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dette ble også gjort med kjøtt fra eks. reinsdyr. forstå dette dem som vil.

Mens verdien i vanlige dagligvarer er satt til 600 becquerel per kilo i Norge, er det satt en grense på 100 becquerel i Japan. For mat vi spiser mindre av, for eksempel ferskvannsfisk og vilt, er den japanske grensen på 500 og den norske på 3000.

Det handler også om politikk

Mange vurderinger ble gjort i Norge i forbindelse med høye grenseverdien etter Tsjernobyl-ulykken, og til syvende og sist var beslutningen politisk.

I Norge ble grenseverdiene på denne kategorien mat satt høyt fordi vi hadde en urbefolkning som levde av reindrift og kunne miste sitt levebrød hvis grenseverdiene ble satt for lavt. Det ville fort kunne få større helsekonsekvenser enn det den radioaktive forurensningen alene ville gi.

Motta nyhetsbrev

Ditt navn
E-post